Team COOP stilte med to ryttere, Fjorårsvinner Kent Raymond hadde fått fri for å dra til Manchester for å se United knuse Liverpool og Martin hadde valgt å tilbringe helga i ”slaraffenliv” på hytta.
Det var derfor med stor spenning Leiv-Petter (jeg) og Verner stilte til start for å forsvare Team Coops farger. Vi hadde vel et lite håp og snakket om mulighetene for seier på kjøreturen ut til Lyngen.Vel framme ved start og etter påmelding til rittet la vi merke til flere solide ryttere fra Tromsø sykkelklubb og vi ante at dette kom til å bli ganske tøft med høy hastighet fra start, men vi lot oss ikke skremme og la taktikkplaner for hvordan vi skulle kjøre rittet.
STARTEN GÅR Som forventet settes det høy fart fra første pedaltråkk, Tromsø sykkelklubb fører an og holder farten med 4 ryttere som veksler som fartsholdere, ingen tvil om at de vil at dette skal gå fort. Etter å ha blitt vant til farten og kroppen har kommet seg etter den raske starten går det greit og hele feltet på ca 30 mann holder i lag inn til bakken før Russelva. Opp bakken kjøres det ganske hardt og feltet halveres, men både jeg og Verner følger godt med, racet er i gang og vi storkoser oss. Like etter svingen til høyre inn til brua på Russelv aner jeg at noe skjer i front og jeg sier til Verner at her må vi være våkne å følge med, det settes veldig stor fart og jeg sprinter fram til teten og ser at Tromsø sykkelklubb prøver å få en mann i et solobrudd, ikke snakk om tenker jeg og ”limer” meg på bakhjulet til rytteren i brudd. Fem mann følger på og jeg kan litt skuffet fastslå at Verner ikke er blant dem, han befinner seg i andre pulje arghhh!!!!
Så er vi da syv mann som veksler på å dra, jeg gjør vel ikke store jobben i håp at Verner skal komme opp til oss, men farten er ganske høy. Tilbake til russelvbakken etter vending kjøres det greit og i et jevnt tempo , men ytterligere tre ryttere faller fra og nå er vi bare fire mann i tet, to ryttere fra Tromsø sykkelklubb en fra Lyngen og meg selv.
Inn mot Jægervatn kjøres det knallhardt og jeg må ta min tørn i front, farten er oppe i 40- 45km/t, jeg kjenner det begynner å lugge i låra og tenker med gru på Lattervikbakken som skal kjøres med sure bein, huff og huff. Så kommer da endelig bakken og dagens sterkeste mann Inge Jensen fra TCYK stikker i fra når ca 2/3 av bakken er kjørt, det er med stor glede jeg henger med de to andre rytterne til toppen, de er nok noe sure i beina de også tenker jeg og øyner et håp om å kunne kjøre om en 2. Plass. De siste kilometerne inn mot mål prøver vi noen små rykk på hverandre for å se hvem som fortsatt har noe krutt beina, men det blir samlet til et durabelig spurtoppgjør om 2. Plass, med krampe i beina ”karrer” jeg meg inn til en 3. plass, bak Lyngsværingen Haussner, men foran TCYK`s stakkevold. Verner kommer ca 6.min bak og er overlegen i spurten om 8.plassen. Med kapteinen og storfavoritten i Manchester får vi si oss fornøyde med Team Coops gjennomføring av årets utgave av Tour de lyngen.
