Det meste om rittet, sett gjennom Team coop`s øyne har Kent beskrevet godt i innlegget nedenfor. Jeg vil derfor heller tilføye noe fra egen opplevelse.
Som sagt startet det i et friskt tempo og skulle man være med på morroa var det bare å henge seg på å ikke gi seg, det roer seg nok litt ned etterhvert tenkte jeg. Joda helt rett, rittet "setter" seg , selv om det er noen små hissige rykk fra ryesyklisten som startet hardkjøret, følger man dem uten nevneverdige problemer. Det er ingen tvil om at han virket som feltets farligste mann og verdt å følge ekstra nøye med.
Etter en heldig "pitstop" på Leknes kommer bakken der vi mistet verner, bakken var overraskende lang, men ikke så bratt og det var utrolig surt at ikke verner var med over toppen, fordi etterpå gikk det hele i et ganske sløvt tempo. Føler med verner der, vet hvordan det er å miste feltet å være overlatt i et vakum på egenhånd. Utrolig surt.
Etter Lofasttunnelen der de tre rykket var jeg ganske sliten, jeg prøvde å henge meg på, men det rykket og nappet i sure bein, best å ta det med ro tenkte jeg å heller få en behagelig reise til mål. Vi kunne jo enda kjempe om en hederlig fjerdeplass.
Alt i alt er jeg er godt fornøyd med egen innsats og spesielt hvordan jeg sikret femteplassen med å rykke i akkurat rette øyeblikk på mannen fra Geilo. Perfekt timing kalles det :-) full gass til mål.
Takk for en kjempetur på sykkel gjennom Lofoten!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar